Melk eller ikke melk – det er spørsmålet

Mange er usikre på forskjellen på melkeallergi, melkeintoleranse og laktoseintoleranse, noe som kan være avgjørende for hvilke erstatningsprodukter man velger å kjøpe. Vi har snakket med en kostholdsterapeut for å finne forklaringen.

– Dette er forvirrende for mange, også leger, fordi begrepene ofte brukes om hverandre selv om det er snakk om forskjellige ting, sier kostholdsterapeut Gry Dørnberg Olsen.

Kostholdsterapeut Gry Dørnberg Olsen
Laktoseintoleranse
At man har laktoseintoleranse betyr at man har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose i kumelk). Melkesukker er et såkalt disakkarid – det betyr at det består av to sukkerkomponenter (monosakkarider) – glukose og galaktose. Det er et enzym i tarmen, laktase, som sørger for at melkesukkeret brytes ned til monosakkarider som så tas opp i kroppen. Har man for lite laktase i tarmen, kan det oppstå problemer når man skal fordøye melk eller melkeprodukter, forteller Gry. – Denne tilstanden er fortrinnsvis genetisk og finnes hos ca 2-15 % av den nordeuropeiske befolkningen. Forbigående laktoseintoleranse kan også forekomme ved betennelser i tarmen, eller ved ubehandlet cøliaki.

Det kan være en utfordring å stille korrekt diagnose. – Man kan ta en blodprøve for genetisk testing, noe som kanskje er mest relevant når man ønsker å avdekke om det vil utvikles laktoseintoleranse etter småbarnsalder, påpeker hun.
– Det er først og fremst sykehistorien som gir en indikasjon på om man har laktoseintoleranse, sier hun. – Laktoseintoleranse kan ikke fastslås ved vanlig blodprøve eller prikktest, påpeker Gry. – Så her må man se etter symptomer. De vanligste er rumling i magen, oppblåsthet og vannaktig diaré.

Noen ganger kan det ta litt tid før symptomene kommer. – Derfor kan det være lurt å føre en logg over det man spiser og hvordan fordøyelsen oppfører seg, legger hun til. – Gjerne over tid.

Melkeallergi og melkeproteinintoleranse
Den vanligste formen for melkeallergi kommer av at man danner IgE-antistoffer mot proteinene i melk. – Immunforsvaret angriper proteinet. Og da oppstår det allergiske reaksjoner, som regel ganske raskt – før det har gått en time. Symptomene kan også her være problemer med mage og tarm, som oppblåsthet, diare og smerter, forteller Gry.
– Man kan også få allergiske reaksjoner i form av hudproblemer. Eksem, elveblest, kløe og utslett, for eksempel. I tillegg kan man få reaksjoner i luftveiene, som pustevansker, øyne som renner og kløe, forklarer Gry.

Melkeallergi av denne typen formen kan fastslås ved blodprøve og prikktest. – Har man mistanke om at man reagerer på melk eller melkeprodukter kan det være praktisk å ta en slik test først som sist.

Det finnes også en annen allergivariant der det dannes andre typer antistoffer.
– Dette er ikke den klassiske IgE-varianten, men en mer sjelden form som kalles melkeproteinintoleranse. Det er ikke det samme som laktoseintoleranse!

– Melkeproteinintoleranse kan ikke oppdages på blodprøver, og den er litt vanskelig å diagnostisere siden symptomene forsåvidt er ganske like som ved laktoseintoleranse, sier Gry. – Man kan føle seg generelt dårligere, ha løs mage og føle seg uvel.

Være forsker på egen kropp
Kostholdsterapeuten anbefaler at man har et bevisst forhold til egen kropp og inntaket av det man mistenker at man reagerer på. – Det er ikke på noen måte farlig å kutte melkeprodukter i en periode for å sjekke om man føler seg bedre, sier hun. – Så kan man introdusere melkeprodukter igjen for å se om man reagerer. Kanskje etter en tre-fire måneder. Skriv gjerne en «fordøyelsesdagbok», smiler hun.

Det finnes mange produkter som kan erstatte melk om man ønsker å kutte en periode: – Er det snakk om laktoseintoleranse kan man prøve noen av de mange laktosefrie produktene. Det finnes heldigvis et et relativt godt utvalg etterhvert. Vær nøye med å lese ingredienslisten på ferdigprodukter, som brød, sauser og supper, påpeker hun. – Det beste er selvsagt å lage mat uten ferdigprodukter, i tillegg til å ha kontroll på ingredienser, smaker det også bedre.

Melk basert på kokos kan være et alternativ til melk. Denne har konsistens som skummet melk.

De som har mistanke om melkeallergi (kumelkallergi) bør velge produkter uten melk. – Også her finnes det en hel del produkter å velge i, både når det gjelder smør, jogurt, is og melk. Mandelmelk, havremelk og kokosmelk er noen av melkevariantene. Jogurt basert på havre er et godt alternativ til vanlig jogurt fordi havre i tillegg er godt for tarmen og tarmfunksjonen. Ellers blir det litt sånn smak og behag, sier Gry. – Selv bruker jeg kokosmelk i kaffe og matlaging, noe som fungerer bra. Er man bekymret for at man ikke får i seg nok kalsium, så finnes det flere andre matvarer som gir en tilstrekkelig dose. Både spinat, brokkoli og mandler inneholder kalsium i mengder som gir tilstrekkelige mengder ved daglig inntak.

Ta kontakt med fastlegen
– Men ikke gå og kjenn på fordøyelsesproblemene for lenge, anbefaler hun. – Er du bekymret, ta kroppen på alvor og kontakt lege for å få avdekket hva eventuelle symptomer og reaksjoner bunner i, avslutter hun.

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Norges Astma- og Allegiforbund, melk.no, Helsenorge.no